8.4: Loahpaheapmi

8.4: Dássemolsun 8

Konsonantenes lengdegrader

Noen konsonanter og konsonantforbindelser har tre lengdegrader; kort, lang og ekstra lang. En enkeltkonsonant er den korteste lengden. Deretter kommer kort dobbeltkonsonant og lang dobbeltkonsonant. I skrift skiller vi ikke mellom disse to. Vi kan dele disse lengdene inn i grad I, grad II og grad III.

I stadieveksling er det slik at konsonantene veksler mellom to “nabograder”, altså mellom I og II, eller mellom II og III. Her markeres grad III med trykkmerket ‘. Husk at dette merket ikke brukes i dagens rettskriving.

Grad III Grad II Grad I
guos’si guossit   jietnafiila
  luossa luosa jietnafiila
biel’lu biellut   jietnafiila
  siellu sielu jietnafiila

 

Det kortere trinnet i en veksling er svakt stadium. Her ser vi at grad II kan være både svakt og sterkt stadium. Det er svakt stadium når det veksler med grad III, og sterkt stadium når det veksler med grad I.

Også konsonantforbindelser kan ha tre lengdegrader. Dette gjelder h-forbindelser, og lukkelyd+nasal forbindelser. Her ser vi at grad II og III skilles i skriftspråket. Grad I består av en enkeltkonsonant. Det siste eksempelet viser at dobbeltkonsonanten dj veksler med enkeltkonsonant j eller lang dobbeltkonsonant ddj.

Grad III Grad II Grad I
máhttu máhtut   jietnafiila
  máhtu máđut jietnafiila
bodni botnis   jietnafiila
  botnit bonii jietnafiila
áddjá ádjá   jietnafiila
  vuodjat vuojan jietnafiila

I kontrakte substantiv hopper vekslingen over grad II.

Grad III Grad II Grad I
bohccot   boazu jietnafiila
ednot   eanu jietnafiila
sul’lot   suolu jietnafiila

 

Mer om stadiveksling kommer i lenger ut i kurset, eller du kan bruke disse linkene:

Loga grammatihkas:

Konsonánttaid ceahkit

 

This entry was posted in UiT oahpaheaddji. Bookmark the permalink.