2.4: tn-tiipa, s-čoahkit, dj ja nj

2.4: Dássemolsun 2

På dette trinnet ser vi på 3 typer vekslinger.

I. tn-type veksling:

Lukkelyder i kombinasjon med nasaler  veksler med enkeltkonsonanter i svakt stadium.

II. s-forbindelser:

I sterkt stadium har s-forbindelser to bokstaver. I svakt stadium blir den siste bokstaven til en dobbeltkonsonant. ‘s’ kan bli etterfulgt av en lukkelyd eller en nasal.

I tale er det slik at s-lyden er lang i sterkt stadium, og kort i svakt stadium.

Guldal ovdamearkkaid – jietnafiila

 

III. dj>j og nnj>nj

Bokstavkombinasjonen ‘dj’ er faktisk en dobbeltkonsonant. Det er en ustemt palatal lukkelyd. Denne veksler med ‘j’ i svakt stadium.

Bokstavkombinasjonen ‘nnj’ står også for en dobbeltkonsonant, en palatal nasal. ‘nj’ er en enkeltkonsonant på lik linje med andre nasaler som ‘m’ og ‘n’. Vekslingen nnj>nj er den samme som vekslingen nn>n. Denne vekslingen finnes i ett dagligdags ord: mannji.

  • vuodja – vuoja
  • sadji – saji
  • vuodjit – vuoján
  • teadja – teaja
  • bidjat – bijan
  • suodji – suoji
  • mannji – manji

Guldal ovdamearkkaid – jietnafiila

 

Jorgal sániid iežat gillii. Gávnna eambbo ovdamearkkaid.

 

Mer om stadiveksling:

Loga grammatihkas:

stadieveksling

This entry was posted in UiT oahpaheaddji. Bookmark the permalink.