1.1: Buorre beaivi!

1.1: Buorre beaivi!

Når man treffer noen man ønsker å bli kjent med, kan man spørre hvem den andre er:

  • Gii don leat? (Hvem er du?)  hello
  • Giibat don leat? (Hvem er så du?)
  • Mii du namma lea? (Hva er navnet ditt?).

Og man kan svare slik:

  • Mun lean Máret Salo. (Jeg er Máret Salo.)
  • Mu namma lea Máret Salo.   (Mitt navn er Máret Salo.)

Når man håndhilser, sier man Bures og da svarer man også med Bures eller Bures bures.

Buorre beaivi!
Ipmel atti!
Bures! Bures, bures!
Giibat don leat? Mun lean …  Naba don?
Mun lean …  Gos don orut?
Mun orun …s. Naba don?
Mun orun …s.
Báze dearvan! Mana dearvan!

mun orun (jeg bor), naba don (enn du?)


Tren på å snakke med medstudenter om alder og familien (bearaš) – her er flere spørsmål med hjelp til svaret i parantes. Hjelp til tallene finner du her.

  • Man boaris don leat?    (Mun lean … jagi boaris).
  • Gos du áhčči orru?       (Son orru …s.)
  • Man boaris son lea?   (Son lea … jagi boaris.)
  • Gos du eadni orru?
  • Leago dus oabbá?        (De lea. / Ii leat.)
  • Leago dus viellja?
  • Leago dus beana?
  • Mii du telefunnummir lea?


Det er nyttig å trene på tall. Det kan du gjøre med Numra.

 

Her kommer en samtale mellom to personer som ikke kjenner hverandre. De presenterer seg for hverandre med samiske navn. Joret-Máhte Biret Ánne betyr Joret-Máhtte sin Biret Ánne. Máhte Máhtte betyr Máhtte sin Máhtte. Máhte er genitiv form av Máhtte, men det kommer vi tilbake til seinere i kurset. Máhtte er jo et vanlig navn, så Máhtte presiserer at det er Bieskkenjár Máhtte – altså Máhtte fra Bieskkenjárga, som er ei grend like utafor Karasjok tettsted. Hvis det er mange med samme navn i bygda, kan man legge til bestemors eller bestefars navn foran de andre navnene, f.eks. Ovllá Máhte Máhtte.

Også slektene har egne navn. I denne samtalen er nevnt Vulleš-slekta og  Mun gulan Mihkkalaččaide betyr “Jeg hører til Mikkelingene”.

Biret Ánne ja Máhtte – jietnafiila

 

Biret Ánne ja Máhtte

Dá lea nieida. Su namma lea Biret Ánne. Ja dá lea bárdni. Su namma lea Máhtte. Máhtte lea Kárášjohkalaš ja Biret Ánne lea ges Guovdageainnus eret. Biret Ánne manná Máhte lusa.

BÁ: Buorre beaivvi.
M: Ipmel atti.
BÁ: Bures.
M: Bures.
BÁ: Mun lean Joret-Máhte Biret Ánne. Gii bat don leat?
M: Na mun lean Mathis Boine, dahje Máhte Máhtte.
BÁ: Já nu. Na gii bat du áhčči lea?
M: Mu áhčči lea Bieskkenjár Máhtte. Dovddat go su?
BÁ: In dovdda. Gii bat du eadni lea?
M: Vulleš Márjá su namma lea.
BÁ: Nu fal, su mun gal sulaid dieđán. Dat gal lea stuora sohka, Vulleš-sohka.
M: Na lea. Makkár sogas bat don leat?
BÁ: Mun gulan Mihkkalaččaide, jus daid leat gullan.
M: De lean fal.
BÁ: Mana dearvan!
M: Báze dearvan!


Øv på samtalen to og to. Og så kan dere lage en samtale om dere sjøl og legge til av spørsmålene som dere har trent på overfor.

(Til neste side): Boahtte siidui –>

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.