7.3: Essiiva

Essiv får man ved å legge –n til nominativ entallsformen: viessu-n, mánná-n, boazu-n. Hvis nominativ entall slutter på en konsonant, så legger man til –in: vievssis-in, njoammil-in. I essiv får noen ord vekslinger i slutten av stammen: eamit > eamidin, ustit – ustibin, sápmelaš – sápmelažžan. Les mer om det i trinn 7.5.

Essiv kan ofte oversettes med ‘som’. Det brukes for å uttrykke tilstand og endring, og i noen tidsuttrykk: Son bargá oahpaheaddjin. (Hun jobber som lærer). Biera šattai báhppan. (Biera ble prest). Nuorran mun ledjen hui skuvlaáŋgir. (Som ung var jeg flittig på skolen.) Essiv er lik i entall og flertall.

mánná: Mánnán mun ledjen hui udju.
rihcit: Noaidi geiddii gonagasbártni rihcihin.
doavttir: Áile bargá doavttirin Girkonjárggas.
dálki: Dálkin ferte bures gárvodit.
veahkki: Vuolggát go munnje veahkkin?
skábma: Skábman lea seavdnjat.
Presideanta: Obama válljejuvvui presideantan.
Jussá: Mii gohčodit Johanasa Jussán.

Teavsttat:

Dikta dán siiddu vuolimusas: Eallingeardi

Jorgal dán siidu ovdamearkkaid iežat gillii.

word

  1. Essiivahárjahus: sojat sániid
  2. Essiivahárjehus: jorgal cealkagiid

Hárjehala Morfain: Essiivva – buot substantiivvaid

Jearransániid gávnnat dáppe.

Loga eambbo:

Substantiivvat

Kásusat

Boahtte ceahkki: Ceahkki 7.4