7.5: Substantiivvaid máddagat

7.5: Substantiivvaid máddagat

Substantiv har også tre stammeklasser. For å bestemme stammeklasse, så må man først telle hvor mange stavelser det er i ordets siste takt, i akkusativ/genitiv entall. Stavelser blir adskilt med bindestrek:

Tre stavelser > ulikestavelsessubstantiv: njoam-mi-la, mál-lá-sa
To stavelser > likestavelses- eller kontrakt substantiv: vie-su, ed-no

Hvis akkusativ/genitiv entall har svakt stadium, så er det et likestavelsessubstantiv: vie-su.

Takt: I samisk har vi hovedtrykk i første stavelse og bitrykk i annenhver stavelse etter det. Da er det trykk på første og tredje stavelse, slik som i: (‘mán-no)-(‘da-ga) (‘guol-le)-(‘biv-di). En stavelse som har trykk innleder en egen takt, som illustreres her med parenteser. En takt kan også ha tre stavelser: (‘njoam-mi-la) (‘us-ti-ba).

Hvilken stammeklasse hører disse substantivene til: oambealli, vilbealli, máilbmi, ministtar, kapihtal, musihkka

Substantiv som ender på konsonant:

Noen substantiv ender på en konsonant i nominativ entall. Dette gjelder alle stammeklasser. I bøyningen av substantivet vil denne konsonanten noen ganger forbli den samme: njoammil – njoammila, mens andre ganger skjer det en veksling: rievssat – rievssaha

I ulikestavelsessubstantiv skjer denne vekslingen mellom nominativ entall og de andre kasusene. I kontrakte substantiv skjer denne vekslingen mellom nominativ entall og essiv. Husk at sluttkonsonanten forsvinner i de andre kasusene. Eksempler:

t > h: šibit – šibihiin
t> g: hivsset – hivssegis
– > g: beana – beatnaga
– > m: ađa – ađđamat
i > j: olmmái – olmmájin

I likestavelsessubstantiv ser vi også veksling mellom nominativ entall og de andre kasusene. Her er det viktig å være oppmerksom på at disse vekslende konsonantene også har stadieveksling:

t > g > hk: mánnodat – mánnodaga – mánnodahkii
š > čč > žž: sápmelaš – sápmelačča – sápmelažžii
š> š > šš: borramuš – borramuša – borramuššii
s > s > ss: gonagas – gonagasa – gonagassii

Disse har stadieveksling, fordi ordene har to takter i de andre kasusene:  (‘mánno)-(‘daga)Stadieveksling skjer i konsonantene i den siste takta i ordet. Det betyr at vi skal ha stadieveksling i (‘daga). I akkusativ er det svak grad. I illativ entall og essiv er det sterk grad. Da får vi slike vekslinger.

s > ss Macbeth háliidii šaddat gonagassan.
š > šš Mun in liiko dien borramuššii.
š > čč > žž Eadni attii borramuša golgolažžii.
t > g > hk Mii fertet geargat duorastahkii.

 

I ulikestavelsessubstantiv får vi ikke stadieveksling fordi de vekslende konsonantene kommer mellom to trykklette stavelser. Det er trykk bare på den første stavelsen, og alle stavelsene inngår i samme takt: (‘bea-tna-ga). Da er det stadieveksling mellom første og andre stavelse, og ikke mellom andre og tredje stavelse:

t > g hivsset: (‘Hivs-se-ga) ferte lásset.
š > ž bártnáš: (‘Bárt-ná-žis) lea fanas.
t > g > hk gažaldat: (‘Ga-žal)-(‘dah-kii) bođii vástádus.
š > čč > žž sadjásaš: Joavnna bargá (‘sad-já)-(‘saž-žan) mánáidgárddis.

 

Jorgal dán siiddu ovdamearkkaid iežat gillii.

 

Loga eambbo:

Substantiivvaid máddagat

Eará molsašuddamat

Boahtte ceahkki: Ceahkki 8.1

This entry was posted in UiT oahpaheaddji. Bookmark the permalink.