SAM-1033 2.2: Aspekt: Aktio essiv

2.2: Aspeakta: Aktio essiiva

Hjelpeverbet ‘leat’ kan også kombineres med et hovedverb i aktio essiv. Dette vil da uttrykke pågående eller samtidig handling, og kalles for progressivt aspekt. Når hjelpeverbet står i presens så pågår handlingen, som hovedverbet uttrykker,  samtidig med taletidspunktet, eller at handlingen ikke er avsluttet ved taletidspunktet.

Gos Máhtte lea? Son lea oađđime/oađđimin.
Maid don barggat? Mun lean máná nohkkadeame(n).
Manne dudnos lea nu hoahppu? Moai letne olgoriikii vuolgime.

Hvis hjelpeverbet er bøyd i preteritum, så uttrykker man at handlingen, som hovedverbet beskriver, pågikk samtidig med en handling i fortiden som taleren refererer til. Man kan også uttrykke at handlingen, som hovedverbet refererer til, ikke var avsluttet ved det tidspunktet i fortiden som taleren refererer til.

Ánne lei bierggu cáhpame/cáhpamin go telefovdna riŋgii.
Ovllá ja Ásllat leigga juo olleme/ollemin Guovdageidnui go biila cuovkanii.
Eadni ja Máret leigga jeakkis suidneme/suidnemin go baján čergii.

I nektende progressiv har man nektelsesverbet først, deretter leat-verbet i nektelsesform og til sist hovedverbet i aktio essiv.

Rávdná ii leat boahtime/boahtimin deike.
Moai ean leat dál goarrume/goarrumin gávtti, go munnos nogai rukses láđđi.
Go mánáguovttos eaba lean šiljus stoahkame/stoahkamin, de gal eadni árvidii ahte juoga lea dáhpáhuvvan.

Aktio essiv kan også brukes etter bevegelsesverb og etter ‘orrut’, og etter sanseverb som ‘gullat’, ‘oaidnit’ og ‘fuobmát’.

Oabbá finai veahkeheame(n) áhku ja ádjá .
Áddjá sugai sullos viežžame/viežžamin duorggaid.
Don orut dárbbašeame(n) veahki.
Mun gullen beatnaga ciellame/ciellamin olgun.
Suola oidnui njáhkame/njáhkamin áitti duohkái.

 

Jorgal dán siiddu ovdamearkkaid iežat gillii.

 

Aktio essiiva hárjehus

 

Loga eambbo!

Aktio essiiva

Boahtte ceahkkái: Ceahkki 2.3

This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.