2.5: Modála veahkkevearbbat, modus ja aspeakta

Nordsamisk har tre typer hjelpeverb: nektelsesverbet, ‘leat’-verbet og modale hjelpeverb. I tillegg har vi ‘orrut’-verbet, som ligner på ‘leat’-verbet, da det kan etterfølges av et hovedverb i aktio essiv.

En setning kan ha flere hjelpeverb, men bare ett hovedverb. Det er bare det første hjelpeverbet som er bøyd. Formen på de andre hjelpeverbene og hovedverbet bestemmes av det verbet som kommer foran. Reglene er:

Etter nektelsesverbet: nektelsesform, presens eller preteritum: in dieđe, in diehtán.
Etter ‘leat-verbet’: perfektum partisipp eller aktio essiv: lean boahtán, lean boahtime.
Etter modale hjelpeverb: infinitiv: sáhtán boahtit, láven veahkehit
Etter ‘orrut’-verbet: aktio essiv: orui bártideame(n)

Vanligvis vil det første verbet bære all ‘bøyningsinformasjon’, som person, tid og modus. Når det er nektelse i setningen, så må nektelsesverbet være først, og nektelsesverbet inneholder bare personbøyning.

Elle ja Kirste eaba boađe gursii odne.
Soai han eaba boahtán ovddit háve ge.
Soai eaba sáhte boahtit go biila lea cuovkanan.
Eaba go soai sáhtáše luoikkahit muhtumis biilla?
Dán háve soaitiba sáhttit luoikkahit biilla, muhto ovddit háve eaba livčče sáhttán boahtit goitge, go sudno eadni lei buohcci.

Jorgal dáid cealkagiid iežat gillii.

Hvor uttrykker man tid og modus når det er nektelse i setningen?

 

Hjelpeverbene kan kombineres på ulike måter i setningen. Hvis man skal uttrykke aspekt, så må ‘leat’-verbet være med i setningen. ‘Leat’-verbet og modale hjelpeverb kan også bøyes i modus. Modusbøyning har ingen effekt på verbets syntatiske egenskaper. Det betyr at verbene fortsatt bestemmer formen på etterfølgende verb, selv om de er bøyd i kondisjonal:

Asttašit go veahkehit mu?
Ikte livččen astan, muhto dál gal in astta.
Máhtte veadjá leat náitaleame dán giđa, go nu njuovvá bohccuid.
Soai dáidiba leat diehtán ahte mii dárbbašeimmet veahki, go eaba oba boahtán ge.
Jus Sárá gillešii viesu čorget, de ean dárbbašivčče moai dasa šat bidjat áiggi.
Rávdná lei áigon vuoddját Guovdageidnui, go dálkkáskii.

Jorgal dán siiddu ovdamearkkaid iežat gillii.

 

Hárjehala vearbasojaheami, seahkálas bihtáid

 

Loga eambbo!

Leat-vearba

Váldovearba ja veahkkevearba

 

 

Boahtte ceahkkái: Ceahkki 3.1