Diftonger

Her kan du høre eksemplene bli lest opp:   Diftoŋggat

 

Nordsamisk har fire diftonger: ‘ea’, ‘ie’, ‘oa’ og ‘uo’. Når ‘i’ kommer etter en vokal, regnes den som konsonant (‘-j-‘), og ikke en del av en diftong.

Pass på forskjellen mellom diftonger og monoftonger! Oftere enn i  norsk er forskjellen meningsbærende.

uo                                   u

buorre (bra adj.)         bures (bra adv.)

suolu (ei øy i nominativ)                sullo (øy i akkusativ)     

guossa (gran)              gussa (ku)

oa                                   o

boaris (gammel)         borrat (spise)

doallá (holder)           dolla (bål)

ea                                   e

beana (hund)             eret  (fra)

veardde (så mye)      verdde  (kamerat)

ie                                   i

čieža (7)                      illu  (glede)

riekkis (ring)             rikkis  (rik)

Diftongforenkling

Når man bøyer ordene, eller avleder nye ord, kan det skje diftongforenkling, og vokallyden blir lang:

oa     >    o    Áilu goarru gávtti. Sii gorrot gávtti. 

ea    >    e   Mun sirddán beavddi. Mun sirddán bevddiid. 

ie    >    i    Mun viegan jođánit. Mun vihken jođánit. 

uo    >    u    Elle vuoitá.  Son vuittii. 

Her kan du sammenlikne lang og kort u, selv om ordene skrives likt:   juhke

juohkit   juhke     (å dele – vi to deler)

juhkat   juhke      (å drikke – vi to drikker)

 

Bokstaven ‘i’ etter vokal

‘i’ kan være både vokal og konsonant. Når ‘i’ kommer etter en vokal, så er den en konsonant:

ái  utt. ‘áj’  som i láibi (brød)

ii   utt. ‘ij’ som i biila  (bil)

iei utt. ‘iej’ som i nieida (jente)

uoi utt. ‘oåj’ som i buoidda (røyskatt)