6.2: Kompareren – Komparatiiva Adjektiv kan kompareres. Positiv er grunnformen: Biret lea čeahppi. Komparativ brukes når man sammenligner to ting: Biret lea čeahpit go Biera. Komparativ svarer ikke bestandig til komparativ i norsk: Goabbá munnos lea nuorat? (Hvem av oss… Loga eambboSAM-1033: 6.2: Kompareren – Bárrastávval adjektiivvat

11.4: Veardideapmi Sammenligning med go I sammenligninger brukes konjunksjonen go. I denne bruken kan den oversettes med ‘enn’ eller ‘som’: Sáhpán lea unnit go buoidda. (Musa er mindre enn røyskatten). Buoidda lea liikká stuoris go gáđffáš. (Røyskatten er like stor… Loga eambbo11.4: Veardideapmi

12.1: Pre- ja postposišuvnnat Tid og sted kan også angis med post- og preposisjoner. Disse står sammen med et substantiv. Substantivet skal stå i genitiv form. Substantiv står foran postposisjoner og bak preposisjoner. Gos ulddat orrot? Dat orrot eatnama vuolde…. Loga eambbo12.1: Pre- ja postposišuvnnat

12.2: Advearbbat Adverb forteller mer om hvor, når og hvordan noe skjer. Stedsadverb kan ha to former, en med lokativ betydning og en med illativ betydning.  Goas muohta suddá? Muohta suddá giđđat. Gos muohta suddá árrat? Lulde suddá muohta árrat…. Loga eambbo12.2: Advearbbat

11.3: Jearrat ja vástidit Når man svarer på spørsmål som har et spørreord, så er det viktig å legge merke til hvilken kasus spørreordet har. Svaret skal inneholde et nomen, altså substantiv eller pronomen i samme kasus: spørsmål svar Gii… Loga eambbo11.3: Jearrat ja vástidit

11.2: Jearaldatpronomenat Spørresetninger kan også lages med spørreord. Mii og gii er spørrende pronomen, og bøyes i tall og kasus. Gii brukes bare om personer. I flertall får vi geat og mat. Flertall av spørrepronomen brukes bare når man vet… Loga eambbo11.2: Jearaldatpronomenat

11.1: Persovdnapronomeniid kásusat Personlige pronomen bøyes i alle kasus. De forskjellige kasusformene kan være ganske forskjellig fra nominativformen, og det er ikke lett å finne en kasusendelse i alle former. Eks: mun > munnje, soai > sudno. mun > muinna… Loga eambbo11.1: Persovdnapronomeniid kásusat

9.2: Biehttaleapmi ja áigi Nektelse kan også bøyes i tid. Hjelpeverbet, altså nektelsesverbet, bøyes bare etter person.  Hovedverbet har en nektelsesform i nåtid og en annen form i fortid: Mun in bora láibbi. Mun in borran láibbi. Nåtidsformen har vi… Loga eambbo9.2: Biehttaleapmi ja áigi

10.1: Perfeakta ja aktio essiiva Perfektum uttrykker avsluttet handling. Perfektum består av leat-verbet og et hovedverb i perfektum partisipp: Mun lean lohkan girjji. (Jeg har lest boka). Soai leaba čájehan filmma. (De to har vist film). Dii lehpet duddjon gievkkanis…. Loga eambbo10.1: Perfeakta ja aktio essiiva

10.2: Modála veahkkevearbbat Etter modale hjelpeverb skal hovedverbet stå i infinitiv. Modale hjelpeverb kan uttrykke forskjellige ting, som intensjon, mulighet, kunnskap og nødvendighet. Vanlige modale hjelpeverb er áigut, máhttit, sáhttit, soaitit, galgat, fertet og lávet. Soai ferteba vuolgit. Ovllá áigu… Loga eambbo10.2: Modála veahkkevearbbat