7.3 Suorggideapmi – substantiivvat ja adjektiivvat Vi kan også avlede nye substantiv og adjektiv av verb, substantiv og adjektiv: Verb: bargat > bargu, bargat >barggán, čállit > čálus, hupmat >hubmái, hállat> hállái Substantiv: mánná > mánáš, mánná > mánnálaš, gákti… Read moreSAM-1033 7.3: Suorggideapmi – substantiivvat ja adjektiivvat

7.2 Suorggideapmi – vearbbat Man kan lage nye verb ved avledning. En verbendelse legges til et ord, og vi får et nytt verb. Man kan lage nye verb av verb, substantiv og adjektiv: Verb: čuohppat > čuhppojuvvot, bassat >basadit, Substantiv:… Read moreSAM-1033 7.2: Suorggideapmi -vearbbat

7.1 Sániid ráhkadit – goallosteapmi Det finnes flere måter å lage nye ord på, blant annet å tilpasse fremmedord til nordsamisk, sammensetning og avledning. I sammensetning setter man sammen to eller flere ord etter bestemte regler. Disse nye ordene skal… Read moreSAM-1033 7.1: Sániid ráhkadit – goallosteapmi

6.1: ADJEKTIIVVAT – čoahkkáigeassu Adjektiivvat gullet nomeniidda, ja nomeniid sáhttá sojahit logu ja kásusiid mielde. Adjektiivvat sierranit eará nomeniin dakko bokte ahte dain lea sihke attribuhtta ja predikatiiva hápmi. Prediktiiva hápmi sodjá logu ja kásusa mielde, go fas attribuhtta hápmi… Read moreSAM-1033 6.1: Adjektiivvat – Čoahkkáigeassu

5.4: Cealkkačoavdin Setningsanalyse skal hjelpe deg når du skal formulere setninger på nordsamisk. Det kan blant annet hjelpe deg med å bestemme mellom nominativ eller akkusativ kasus. Setningsanalyse skal også hjelpe deg å finne ut hvilke ord som hører sammen… Read moreSAM-1033 5.4: Cealkkačoavdin

5.3: Oalgecealkagat En bisetning er en setning som fungerer som et ledd i en hovedsetning eller som et ledd innenfor en nominalfrase. Disse setningene fungerer ikke som selvstendige setninger. Bisetninger innledes med subjunksjoner eller relative pronomen. Vi ser på tre… Read moreSAM-1033 5.3: Oalgecealkagat

dal lean dáppe…

5.2: Kongrueansa, valeansa ja rekšuvdna I en setning eksisterer det syntaktiske relasjoner mellom setningsledd og mellom ordene innenfor en frase. Tre viktige relasjoner er kongruens, valens og reksjon. Kongrueansa Kongruens er når to setningsledd, eller et hovedord og attributt, bøyes… Read moreSAM-1033 5.2: Kongrueansa, valeansa ja rekšuvdna

5.1: Nominála gihput ja attribuhtat Når flere ord fungerer sammen som en enhet i setningen, så kalles enheten for frase eller ‘gihppu’ på samisk. I en nominalfrase er det et nomen som er hovedordet. I tillegg kan vi ha andre… Read moreSAM-1033 5.1: Nominála gihput ja attribuhtat

4.5: Resiprohka pronomenat På nordsamisk kan man uttrykke ‘hverandre’ på tre måter;  med ‘nubbi nuppi’, ‘goabbat guoimmi’ eller ‘guhtet guoimmi’. ‘goabbat guoimmi’ brukes om to personer og ‘guhtet guoimmi’ brukes om flere enn to. Det resiproke pronomenet skal samsvarsbøyes i… Read moreSAM-1033 4.5: Resiprohka pronomenat