2.5: Gohččun, biehttaleapmi ja jearran

I imperativsetninger utelater man subjektet:

Oro jaska!
Boađe deike!
Ale mana!

Nektelsessetninger har to verb, et hjelpeverb og et hovedverb. Husk at det er hjelpeverbet som bøyes etter person:

Elle ii boađe.
Soai eaba dieđe.
Mii eat loga.

Spørresetninger kan lages på to måter: med spørreord eller med spørrepartikkel -go. Her skal vi se på spørsmål med spørrepartikkel. Spørrepartikkelen -go brukes for å lage ja/nei spørsmål. Partikkelen plasseres vanligvis etter verbet. I slike spørresetninger er det vanlig at verbet kommer først i setningen, og subjektet etter. Verbet bøyes etter person.

Lea go duohta?
Jugat go gáfe?
Borat go láibbi?
Gullabeahtti go jiena?
Boahtá go Máret?
Orruba go Elle ja Máhtte dáppe?

Hvis man svarer bekreftende, bruker man samme verbet som i spørresetningen. Svarer man avkreftende, bruker man nektelsesverbet.

– Borat go láibbi?
– De boran.
– Boahtá go Máret?
– De boahtá.
– Orruba go Máhtte ja Elle dáppe?
– Eaba oro.
– Gullabeahtti go jiena?
– Ean gula.

Ráhkadehket dialogaid. Jeara nuppi studeanttas go-jearaldagaid, maidda son vástida, omd. Jugat go gáfe?

word    Hárjehus: Čále cealkagiid biehtalancealkkan.

Loga eambbo:

Gohččun

Biehttaleapmi

Go-jearaldagat

Boahtte ceahkki: Ceahkki 3.1