5.2: Kongrueansa, valeansa ja rekšuvdna I en setning eksisterer det syntaktiske relasjoner mellom setningsledd og mellom ordene innenfor en frase. Tre viktige relasjoner er kongruens, valens og reksjon. Kongrueansa Kongruens er når to setningsledd, eller et hovedord og attributt, bøyes… Loga eambboSAM-1033 5.2: Kongrueansa, valeansa ja rekšuvdna

5.1: Nominála gihput ja attribuhtat Når flere ord fungerer sammen som en enhet i setningen, så kalles enheten for frase eller ‘gihppu’ på samisk. I en nominalfrase er det et nomen som er hovedordet. I tillegg kan vi ha andre… Loga eambboSAM-1033 5.1: Nominála gihput ja attribuhtat

4.5: Resiprohka pronomenat På nordsamisk kan man uttrykke ‘hverandre’ på tre måter;  med ‘nubbi nuppi’, ‘goabbat guoimmi’ eller ‘guhtet guoimmi’. ‘goabbat guoimmi’ brukes om to personer og ‘guhtet guoimmi’ brukes om flere enn to. Det resiproke pronomenet skal samsvarsbøyes i… Loga eambboSAM-1033 4.5: Resiprohka pronomenat

4.4: ieš pronomen Pronomenet ‘ieš’ brukes blant annet som refleksivt pronomen. Det viser tilbake til subjektet eller habitivet i setningen, og skal samsvarsbøyes med disse i tall og person: Mun gávdnen iežan girjji. Don gávdnet iežat girjji. Soai buvttiiga iežaska… Loga eambboSAM-1033 4.4: Ieš

4.3: Čujuheaddji pronomenat Nordsamisk har 5 påpekende pronomener: ‘dat’, ‘dát’, ‘diet’, ‘duot’ og ‘dot’. Alle kan oversettes med ‘den’ eller ‘det’. Påpekende pronomener bøyes i alle kasus når de står alene i frasen: Issát liiko diesa. Moai letne geargan duoinna…. Loga eambboSAM-1033 4.3: Čujuheaddji pronomenat

4.2: Relatiiva pronomenat Spørrepronomenene ‘gii’, ‘mii’, ‘goabbá’ og ‘guhtemuš’ brukes også som relative pronomener. Da innleder de en relativsetning, slik som ‘som’ gjør på norsk. ‘Gos’ og ‘gosa’ kan også innlede en relativsetning. Et relativpronomen viser til et annet nomen… Loga eambboSAM-1033 4.2: Relatiiva pronomenat

Bures boahtin sámegiela álgokursii.

Studeantabarggut SAM-1031   Dasa mii bidjat studeanttaid bargguid. Moskavuona kárta View Moskavuotna in a larger map Adjektiv Mana geahččame dáppe: nrk.no/sapmi  

Eallit entall – flertall ráidoheargi – -hearggit raiderein guobir – guohpárat klov lottegazza – -gaccat fugleklo čuogus – čohkosat hundemat bađuš – bahtošat stjert boazobeana – -beatnagat reinhund bohccočoarvi – čoarvvit reinhorn dolgi – dolggit fuglefjær elefánta – elefánttat elefant… Loga eambboEallit – sátnelistu

Rumaš entall – flertall giehtagávva – -gávat albueleddkrøkning hárdu – hárdut ryggen lađas – lađđasat ledd obbalággá – obbalákkát blindtarm riegádanmearka – -mearkkat fødselsmerke skávžá – skávžžát helskjegg snuolga snørr čalbmeguolga – -guolggat øyenvippe čáihni – čáihnnit fregne aski –… Loga eambboRumaš: sátnelistu