1.4: Lea go dus mánná?
- Mus lea stuorra mánná. Mus leat ollu girjjit.
- Lea go dus nieida? De lea.
- Lea go dus bárdni? Ii leat.
- Leat go dus ollu girjjit? De leat.
- Leat go dus ollu filmmat? Eai leat.
- Mus ii leat beana iige bussá.
- Geas lea beana? Ánnes lea beana.
- Geas lea bussá? Ii ovttasge leat.
Mus lea stuorra mánná – jietnafiila
På samisk er sier man at ‘jeg har’ med konstruksjonen ‘mus lea’ for entall og ‘mus leat’ for flertall. Ovenfor er flere slike setninger – oversett dem.
Pronomener bøyes i kasus. Setninger med pronomener for entall:
- ‘Mun’ lean dievdu. ‘Don’ leat nisu. ‘Son’ lea mánná. ‘Dat’ lea buorre girji. (nominativ)
- Oainnátgo ‘mu’? Mun oainnán ‘du’. Mun dovddan ‘su’. Mun válddán ‘dan’. (akkusativ)
- Dát lea ‘mu’ girji. Leago ‘du’ biila? Čáhppe lea ‘su’ beana. Duo lea ‘dan’ biebmu. (genitiv)
- Njorres gáfe ‘munnje’. Mun muitalan buot ‘dutnje’. Njorres ‘sutnje’ gáfe. Atte biepmu ‘dasa’. (illativ)
- ‘Mus’ lea buorre biila. ‘Dus’ lea maid buorre biila. ‘Sus’ lea sátnegirji. ‘Das’ lea doarvái biebmu. (lokativ)
Pronomencealkagat – jietnafiila
I grammatikken kan du lese mer om pronomener i kasus.
Tren deg på å bøye pronomene i kasus med MorfaS.
Bargobihtát: Les dialogene på de foregående sidene høyt sammen med andre. Varier dem ved å lage flere spørsmål, og ved å bruke andre hilsninger. Her er ei liste over forskjellige hilsninger:
Dearvvaheapmi. (hilsning)
- Buorre iđit. Buorre beaivi. Buorre eahket God morgen. God dag. God kveld.
- Ipmel atti “Gud gi” – som svar på hilsningene ovenfor.
- Buorre idja. God natt
- Oaidnaleapmái. På gjensyn/vi sees
- Gulahalle! Gulahallat! Vi (om to)høres/Vi (om flere) høres.
- Mana dearvan. Manni dearvan. Mannet dearvan. Gå vel/gå i fred (til en – til to – til flere personer)
- Báze dearvan. Báhcci dearvan. Báhcet dearvan. Bli vel igjen/bli i fred (til en – til to – til flere personer).
- Bures. Bures bures. Ved håndhilsning – betyr “godt”
- Mu namma lea Áilu Sárá. Mitt navn er ….
- Mun lean Áilu Sárá. Jeg er …..
Hoahkan
Hoahkan – jietnafiila Les om uttale i menyen øverst på siden.
Čieža čáppa čáhppes cizáža
čohkkájit ja čuhket čázi,
čađa čoddaga čoavjái čoliide.
(Sju vakre svarte småfugler, sitter og lepjer vann, gjennom halsen til magen til tarmene.)
Det er viktig å trene på uttale. Med denne tradisjonelle regla, får du trent på lyden ‘č’.