4.1: Gosa manat dál?
- Gosa manat dál? Mun manan Romsii.
- Masa don bijat girjji? Bijan girjji lávkii.
- Geasa attát ruđa? Attán ruđa mu oabbái.
- Goabbái muitalat? Muitalan eadnái.
- Máhtte manná boasttas rámbuvrii.
- Mun attán skeaŋkka eadnái.
Illativ er kasus som betegner til stedet eller personen. Illativ erstatter ofte ordet ‘til’, men du kan ofte bli lurt. Tenk heller bevegelse. F.eks. så sier man “legg boka på bordet” på norsk, selv om det er bevegelse “til”. På samisk vil “bordet” derfor stå i illativ. Til spørreordene gosa (hvorhen), geasa (til hvem) og goabbái (til hvem av de to), svarer man med illativ.
Likestavelsessubstantiv (les om ulike stammer) får endingen -i i entall og -ide i flertall. I illativ entall kan det være vokalendring. Hvis ordet slutter på
- -a eller -e, blir endelsen ‘–ii’ skuvla -> skuvlii, baste -> bastii
- -i eller -á, blir endelsen ‘–ái’ gávpi -> gávpái, mánná -> mánnái
- -u eller –o, blir endelsen ‘–ui’ báŋku -> báŋkui, reŋko -> reŋkui
I flertall får ordet svakt stadium. Vær obs på diftongforenkling når endingen blir -ui eller -ii, men ikke -uide:
- nieida -> niidii – nieiddaide
- viessu -> vissui – viesuide
Ulikestavelsessubstantiver får sterkt stadium – hvis ordet har stadieveksling:
- beana -> beatnagii – beatnagiidda,
- gahpir -> gahpirii – gahpiriidda
Kontrakte substantiver får (forlenget) sterkt stadium:
- boazu -> bohccui – bohccuide,
- olmmoš -> olbmui – olbmuide
Loga grammatihkas illatiivva birra.
Hárjehala illatiivva: Morfa S