1.2: Modusat – Imperatiiva

Verb kan også bøyes etter modus. Modus uttrykker talerens holdning til det som sies.

Nordsamisk har fire modus som kan uttrykkes ved bøyning:

Indikatiiva: Mun jugan gáfe.
Imperatiiva: Juga gáfe!
Konditionála: Mun jugašin gáfe, jus livččii gohppu.
Potentiála: In dieđe jugaš go son gáfe obage.

Imperativ kalles også for bydeform, fordi imperativ brukes når man ber noen gjøre noe.

Alle personer har sin egen imperativform, også mun-personen. Imperativ for mun-formen er imidlertid lite frekvent.

Imperativ for første person uttrykker oppfordring. Imperativ for andre person uttrykker også oppfordring eller kommando. Imperativ for tredje person uttrykker ønske eller innrømmelse.

Mana ruoktot!
Lehkos dal nu!
Vuolgu ruoktot!
Boahtti sisa!
Muitalehkoska vaikko buohkaide! Mun goit in beroš.
Čállot váidaga!
Mannet dearvan!
Orroset dal doppe, go juo eai áiggo boahtit.

Nektende imperativ

Man kan også forby noen å gjøre noe, eller oppfordre til å la være. Da bruker man nekting. Nektelsesverbet har sin egen imperativ form: ale. Det er nektelsesverbet som er bøyd i imperativ. Hovedverbet skal være i indikativ, nektelsesform presens:

Alli čiero!
Ale biego duššiid!
Allot vuollán!
Alloska veahket, gal mii birget sudno haga!

Fader vår på nordsamisk:

Áhčče min

Don guhte leat almmiin

Basohuvvos du namma

Šaddos du dáhttu, movt almmis nu maiddái eatnama alde

Atte midjiide otná beaivvi min juohke beaivválaš láibámet

Ja atte midjiide min velggiideamet ándagassii,

nuvtgo mii ges ándagassii addit min velggolaččaidasamet

Ja ale doalvvo min geahččalusa sisa

Muhto beastte min bahás eret

Dasgo du lea riika, ja fápmu ja gudni