4. Jagi áiggit
dálvi: dálvet, juohke dálvvi vinter – om vinteren, hver vinter
giđđa: giđđat, juohke giđa vår – om våren, hver vår
geassi: geasset, juohke geasi sommer – om sommeren, hver sommer
čakča: čakčat, juohke čavčča høst – om høsten, hver høst
skábma: skábman, juohke skápma mørketid – i mørketida, hver mørketid
Mellom de store årstidene, har vi også disse årstidene:
giđđádálvi: giđđadálvvi vårvinter, mellom vinter og vår
giđđageassi: giđđageasi forsommer, mellom vår og sommer
čakčageassi: čakčageasi sensommer , mellom sommer og høst
čakčadálvi: čakčadálvvi senhøst – mellom høst og vinter
Goas dus lea riegádanbeaivi? Når har du bursdag?
Mánut
- ođđajagimánnu: januar
- guovvamánnu: februar
- njukčamánnu: mars
- cuoŋománnu: april
- miessemánnu: mai
- geassemánnu: juni
- suoidnemánnu: juli
- borgemánnu: august
- čakčamánnu: september
- golggotmánnu: oktober
- skábmamánnu: november
- juovlamánnu: desember
Mus lea riegádanbeaivi golggotmánus. Mus lea riegádanbeaivi golggotmánu 5. (viđát) beaivvi.
Maid áiggut bargat boahtte čavčča?
- Maid áiggut bargat boahtte čavčča?
- Borgemánu loahpas álggán lohkat sámegiela universitehtas.
- Man buorre! Lea go oahpahus juohke beaivve?
- Ii leat oahpahus juohke beaivve. Duorastaga ii leat oahpahus. Dalle lean barggus. Barggan mánáidgárddis oktii vahkus. Mu mielas dat lea vuogas bargu.
- Man guhká kursa bistá?
- Oahpahus bistá gitta skábmamánnui, ja de lea eksámen juovlamánus. Eksámena maŋŋel manan Detnui. Mu ruoktu lea Deanušaldis.
- Naba juovllaid maŋŋel?
- Mun joatkkán universitehtas juovllaid maŋŋel. Boađán fas Romsii ođđajagimánus. Giđđat lea oahpahus ođđajagimánu rájes gitta cuoŋománnui.
- Goas lea eksámen giđđat?
- Čálalaš eksámen lea miessemánus, ja de lea njálmmálaš eksámen geassemánus.
- Mun áiggun leat mielde duodjekurssas dán geasi. Kurssas oahpan ulloliinni gođđit. Háliidat go leat mielde?
- In háliit, dán geasi dárbbašan luomu. Ja mus lea riegádanbeaivi suoidnemánus. Deavddán 20 jagi ja doalan riegádanbeaifeastta Deanušaldis. Boađát go mu riegádanbeaifestii?
- Goas dus lea riegádanbeaivi?
- Mus lea riegádanbeaivi suoidnemánu 12. (guoktenuppelogát) beaivve.
- In boađe, mun lean dalle Riddu Riđđu festiválas.
- Leat go juohke jagi Riddu Riđđu festiválas?
- Juo, de lean. Mus leat ollu ustibat doppe. Mu mielas lea hui suohtas festivála.
- Mu mielas geassi lea hui fiinna áigi Deanušaldis, suoidnemánus láven vuojadit Deanus, ja borgemánus fas murjet.
- Makkár muorjjit šaddet Deanus?
- Suoidnemánu loahpas láven lubmet ja borgemánus čoakkán guobbariid ja sárridiid. Čakčat láven jokŋet, muhto dán čavčča manan Romsii lohkat sámegiela.
Lag en liste over tidsuttrykkene i dialogen. Lag selv en dialog med noen tidsuttrykk.
Čakčadoaimmat:
Mun láven …..
- lubmet ja murjet
- guobbariid čoaggit
- gámasuinniid čuohppat ja goikadit
- murret
- njuovvat niestebohcco
- buđehiid roggat
- leat mielde ealgabivddus/rievssatbivddus
- álgit skuvlii, álgit universitehtii
Makkár doaimmat dus leat čakčat? Hva slags arbeidsoppgaver har du om høsten? Lag en liste og del med medstudenter.
Ráhkadehket listtuid eará jagiáiggiid doaimmain. Lag liste over gjøremål på de andre årstidene.
Loga Giellasuonat siidu 106-107
Å fortelle om gjøremål, oppgaver
Når vi forteller om gjøremål, har setningen gjerne tre deler. Første del forteller vanligvis hvem som gjør oppgaven, ett verb forteller hva som gjøres (her i feit skrift) og siste del forteller hva man gjør noe med:
Mun logan girjji. Viellja ja oabbá lohkaba girjjiid ja aviissaid.
Eadni čoaggá guobbariid. Mu váhnemat čoaggiba guobbariid.
Den som gjør noe (subjektet), skal stå i nominativ. Verbet skal bøyes etter den som utfører handlingen. Det, som blir gjort noe med (objektet), skal stå i akkusativ. Legg merke til at akkusativ flertall slutter med -id. Det kan være lurt å trene med flertallsformer fordi de er lette å kjenne igjen.
Flere eksempler:
Áslat ja Joavnna bivdiba stuora guliid.
Viššalis oahppit barget bihtáid ja láikkes oahpaheaddji borrá njálgáid.
Moai oidne čáhppes sávzzaid.
Les mer om akkusativ her.