Her kan du høre eksemplene bli lest opp: Diftoŋggat
Nordsamisk har fire diftonger: ‘ea’, ‘ie’, ‘oa’ og ‘uo’. Når ‘i’ kommer etter en vokal, regnes den som konsonant (‘-j-‘), og ikke en del av en diftong.
Pass på forskjellen mellom diftonger og monoftonger! Oftere enn i norsk er forskjellen meningsbærende.
uo u
buorre (bra adj.) bures (bra adv.)
suolu (ei øy i nominativ) sullo (øy i akkusativ)
guossa (gran) gussa (ku)
oa o
boaris (gammel) borrat (spise)
doallá (holder) dolla (bål)
ea e
beana (hund) eret (fra)
veardde (så mye) verdde (kamerat)
ie i
čieža (7) illu (glede)
riekkis (ring) rikkis (rik)
Diftongforenkling
Når man bøyer ordene, eller avleder nye ord, kan det skje diftongforenkling, og vokallyden blir lang:
uo > u Elle vuoitá. Son vuittii.
oa > o Áilu goarru gávtti. Sii gorrot gávtti.
ea > e Mun sirddán beavddi. Mun sirddán bevddiid.
ie > i Mun viegan jođánit. Mun vihken jođánit.
Her kan du sammenlikne lang og kort u, selv om ordene skrives likt: juhke
juohkit juhke (å dele – vi to deler)
juhkat juhke (å drikke – vi to drikker)
Bokstaven ‘i’ etter vokal
‘i’ kan være både vokal og konsonant. Når ‘i’ kommer etter en vokal, så er den en konsonant:
ái utt. ‘áj’ som i láibi (brød)
ii utt. ‘ij’ som i biila (bil)
iei utt. ‘iej’ som i nieida (jente)
uoi utt. ‘oåj’ som i buoidda (røyskatt)