6.1: ADJEKTIIVVAT – čoahkkáigeassu Adjektiivvat gullet nomeniidda, ja nomeniid sáhttá sojahit logu ja kásusiid mielde. Adjektiivvat sierranit eará nomeniin dakko bokte ahte dain lea sihke attribuhtta ja predikatiiva hápmi. Prediktiiva hápmi sodjá logu ja kásusa mielde, go fas attribuhtta hápmi… Read moreSAM-1033 6.1: Adjektiivvat – Čoahkkáigeassu

5.4: Cealkkačoavdin Setningsanalyse skal hjelpe deg når du skal formulere setninger på nordsamisk. Det kan blant annet hjelpe deg med å bestemme mellom nominativ eller akkusativ kasus. Setningsanalyse skal også hjelpe deg å finne ut hvilke ord som hører sammen… Read moreSAM-1033 5.4: Cealkkačoavdin

5.3: Oalgecealkagat En bisetning er en setning som fungerer som et ledd i en hovedsetning eller som et ledd innenfor en nominalfrase. Disse setningene fungerer ikke som selvstendige setninger. Bisetninger innledes med subjunksjoner eller relative pronomen. Vi ser på tre… Read moreSAM-1033 5.3: Oalgecealkagat

5.2: Kongrueansa, valeansa ja rekšuvdna I en setning eksisterer det syntaktiske relasjoner mellom setningsledd og mellom ordene innenfor en frase. Tre viktige relasjoner er kongruens, valens og reksjon. Kongrueansa Kongruens er når to setningsledd, eller et hovedord og attributt, bøyes… Read moreSAM-1033 5.2: Kongrueansa, valeansa ja rekšuvdna

5.1: Nominála gihput ja attribuhtat Når flere ord fungerer sammen som en enhet i setningen, så kalles enheten for frase eller ‘gihppu’ på samisk. I en nominalfrase er det et nomen som er hovedordet. I tillegg kan vi ha andre… Read moreSAM-1033 5.1: Nominála gihput ja attribuhtat

4.5: Resiprohka pronomenat På nordsamisk kan man uttrykke ‘hverandre’ på tre måter;  med ‘nubbi nuppi’, ‘goabbat guoimmi’ eller ‘guhtet guoimmi’. ‘goabbat guoimmi’ brukes om to personer og ‘guhtet guoimmi’ brukes om flere enn to. Det resiproke pronomenet skal samsvarsbøyes i… Read moreSAM-1033 4.5: Resiprohka pronomenat

4.4: ieš pronomen Pronomenet ‘ieš’ brukes blant annet som refleksivt pronomen. Det viser tilbake til subjektet eller habitivet i setningen, og skal samsvarsbøyes med disse i tall og person: Mun gávdnen iežan girjji. Don gávdnet iežat girjji. Soai buvttiiga iežaska… Read moreSAM-1033 4.4: Ieš

4.3: Čujuheaddji pronomenat Nordsamisk har 5 påpekende pronomener: ‘dat’, ‘dát’, ‘diet’, ‘duot’ og ‘dot’. Alle kan oversettes med ‘den’ eller ‘det’. Påpekende pronomener bøyes i alle kasus når de står alene i frasen: Issát liiko diesa. Moai letne geargan duoinna…. Read moreSAM-1033 4.3: Čujuheaddji pronomenat

4.2: Relatiiva pronomenat Spørrepronomenene ‘gii’, ‘mii’, ‘goabbá’ og ‘guhtemuš’ brukes også som relative pronomener. Da innleder de en relativsetning, slik som ‘som’ gjør på norsk. ‘Gos’ og ‘gosa’ kan også innlede en relativsetning. Et relativpronomen viser til et annet nomen… Read moreSAM-1033 4.2: Relatiiva pronomenat