12.2: Advearbbat Adverb forteller mer om hvor, når og hvordan noe skjer. Stedsadverb kan ha to former, en med lokativ betydning og en med illativ betydning.  Goas muohta suddá? Muohta suddá giđđat. Gos muohta suddá árrat? Lulde suddá muohta árrat…. Read more12.2: Advearbbat

11.3: Jearrat ja vástidit Når man svarer på spørsmål som har et spørreord, så er det viktig å legge merke til hvilken kasus spørreordet har. Svaret skal inneholde et nomen, altså substantiv eller pronomen i samme kasus: spørsmål svar Gii… Read more11.3: Jearrat ja vástidit

11.2: Jearaldatpronomenat Spørresetninger kan også lages med spørreord. Mii og gii er spørrende pronomen, og bøyes i tall og kasus. Gii brukes bare om personer. I flertall får vi geat og mat. Flertall av spørrepronomen brukes bare når man vet… Read more11.2: Jearaldatpronomenat

Personlige pronomen og kasus Personlige pronomen bøyes i alle kasus. De forskjellige kasusformene kan være ganske forskjellig fra nominativformen, og det er ikke lett å finne en kasusendelse i alle former. Eks: mun > munnje, soai > sudno. mun >… Read more11.1: Persovdnapronomeniid kásusat

9.2: Biehttaleapmi ja áigi Nektelse kan også bøyes i tid. Hjelpeverbet, altså nektelsesverbet, bøyes bare etter person.  Hovedverbet har en nektelsesform i nåtid og en annen form i fortid: Mun in bora láibbi. Mun in borran láibbi. Nåtidsformen har vi… Read more9.2: Biehttaleapmi ja áigi

10.1: Perfeakta ja aktio essiiva Perfektum uttrykker avsluttet handling. Perfektum består av leat-verbet og et hovedverb i perfektum partisipp: Mun lean lohkan girjji. (Jeg har lest boka). Soai leaba čájehan filmma. (De to har vist film). Dii lehpet duddjon gievkkanis…. Read more10.1: Perfeakta ja aktio essiiva

10.2: Modála veahkkevearbbat Etter modale hjelpeverb skal hovedverbet stå i infinitiv. Modale hjelpeverb kan uttrykke forskjellige ting, som intensjon, mulighet, kunnskap og nødvendighet. Vanlige modale hjelpeverb er áigut, máhttit, sáhttit, soaitit, galgat, fertet og lávet. Soai ferteba vuolgit. Ovllá áigu… Read more10.2: Modála veahkkevearbbat

8.3: Predikatiiva hápmi I predikativ bøyes adjektivet i tall etter subjektet. Hvis subjektet er i flertall, er også adjektivet i flertall. Attributtform Predikativ form Mus lea unna vieljaš. Viellja lea unni. Boares áhkku rasttilda luotta. Áhkku lea boaris. Oslo lea… Read more8.3: Predikatiiva hápmi

8.1: Adjektiivvat Adjektiv er ord som beskriver substantiv, f.eks ‘stor’ og ‘liten’. Likestavelsesadjektiv har to eller fire stavelser i flertall: unni – unnit, čeahppi – čeahpit, guhkki – guhkit, lihkolaš – lihkolaččat. Entall har sterkt stadium, og flertall har svakt…. Read more8.1: Adjektiivvat

7.5: Substantiivvaid máddagat Substantiv har også tre stammeklasser. For å bestemme stammeklasse, så må man først telle hvor mange stavelser det er i ordets siste takt, i akkusativ/genitiv entall. Stavelser blir adskilt med bindestrek: Tre stavelser > ulikestavelsessubstantiv: njoam-mi-la, mál-lá-sa… Read more7.5: Substantiivvaid máddagat