7.2: Kontrákta substantiivvat Kontrakte substantiv har to stavelser i akkusativ entall. De får akkurat samme endelser som likestavelsessubstantiv. I stadievekslingen følger de samme mønster som ulikestavelsessubstantiv, med svakt stadium i nominativ entall og essiv, og sterkt i resten. Eksempler: suolu… Read more7.2: Kontrákta substantiivvat

7.3: Essiiva Essiv får man ved å legge –n til nominativ entallsformen: viessu-n, mánná-n, boazu-n. Hvis nominativ entall slutter på en konsonant, så legger man til –in: vievssis-in, njoammil-in. I essiv får noen ord vekslinger i slutten av stammen: eamit >… Read more7.3: Essiiva

6.2: Kontrákta vearbbat Presens Kontrakte verb ender på -át, -et og -ot i infinitiv. Det er ikke stadieveksling i kontrakte verb, og heller ikke diftongforenkling. Legg merke til at det dukker opp en –j– i bøyningen av kontrakte verb i… Read more6.2: Kontrákta vearbbat

6.3: Vearbbaid máddagat Nordsamisk har tre stammeklasser for verb. De forskjellige klassene har forskjellige personendelser. Likestavelses- og kontrakte verb har to eller fire stavelser i infinitiv: boahtit, oažžut, mannat, fertet, oidnot, moddját.  Kontrakte verb ender på -ot, -et og -át,… Read more6.3: Vearbbaid máddagat

6.5: Vearbbat stivrejit kásusiid Lokativverb bestemmer at tilhørende substantiv skal være i lokativ kasus. Illativ verb bestemmer at tilhørende substantiv skal være i illativ kasus. ballat: Moai balle stálus. beroštit: Son ii beroš áigemearis. liikot: Mun liikon dutnje. heivet: Gákti… Read more6.5: Vearbbat stivrejit kásusiid

5.2: Váldo- ja oalgecealkagat Noen verb kan også etterfølges av en ahte-setning eller en go-setning. Mun dieđán ahte eadni lea ruovttus. (Jeg vet at mor er hjemme). Mun vuolggán go eadni boahtá. (Jeg drar når mor kommer). Elle muitala ahte… Read more5.2: Váldo- ja oalgecealkagat

4.2: Komitatiiva Komitativ brukes om instrument eller verktøy: Mun čálán pennain. (Jeg skriver med penn). om den man gjør noe sammen med: Mánná stoahká etniin. (Barnet leker med mora). Komitativ kan oversettes med ‘med’. Både entalls- og flertallsformen er i… Read more4.2: Komitatiiva

4.3: Haga Haga er en postposisjon og skal komme bak substantivet det står til. Haga svarer til norsk ‘uten’  og brukes om substantiv. Det kan derimot ikke brukes om verb, i uttrykk som ‘uten å spørre’. Eksempel:  Ruđa haga ii… Read more4.3: Haga

3.2: Lokatiiva ja habitiiva Lokativ kalles for påsteds- eller frastedskasus. Det brukes: når noe skjer innenfor et område: Eadni čohkká goađis. (Mor sitter i teltet.) om bevegelse fra et område: Eadni boahtá goađis. (Mor kommer fra teltet). for å uttrykke at… Read more3.2: Lokatiiva ja habitiiva

3.3: Illatiiva Illativ kalles for tilstedskasus. Det brukes: om bevegelse til et område: Eadni manná goahtái. (Mor går til teltet.) om endepunkt for en hendelse: Eadni gahččá johkii. (Mor detter i elva.) om endepunkt for en handling: Mun attán reivve… Read more3.3: Illatiiva