2.1: Imperatiiva
Imperativ er bydeformen, altså den formen man bruker når man skal be andre gjøre noe. Alle ni personer har sin egen imperativ form, men vi jobber mest med 2. person entall, altså du-formen. I likestavelsesverb har imperativformen svakt stadium, med vokalveksling u>o og i>e i andre stavelse. Imperativ av leat-verbet for 2.person entall er leage.
| boahtit – boađe ruoktot! | kom hjem! |
| goarrut – goaro gávtti! | sy en kofte! |
| mannat – mana ruoktot! | gå hjem! |
| dahkat – daga dola! | lag bål! |
| juhkat – juga gáfe! | drikk kaffe! |
| leat – leage nu siivui! | vær så snill! |
Imperativ kan også brukes om første person, altså om meg selv, oss to eller oss. Da forstås det mer som en oppfordring:
| Boahtti deike! | Dere to, kom hit! |
| Čállu reivve! | La oss (to) skrive et brev! |
| Vulgot dal skuvlii! | La oss dra til skolen! |
| Orrot jaska! | Vær stille, dere! |
| Leahkki jaska! | Vær stille, dere to! |
Hárjehusat:
Hárjehala Morfain: Imperatiiva
Loga eambbo: Imperatiiva
Boahtte ceahkki: Ceahkki 2.2