7.2: Kontrákta substantiivvat

Kontrakte substantiv har to stavelser i akkusativ entall. De får akkurat samme endelser som likestavelsessubstantiv. I stadievekslingen følger de samme mønster som ulikestavelsessubstantiv, med svakt stadium i nominativ entall og essiv, og sterkt i resten. Eksempler: suolu – sullot, boazu – bohccot.

Kontrakte substantiv kan ende på en konsonant i nominativ entall, f.eks. vielppis. Denne konsonanten er bare tilstede i nominativ entall og essiv. Den forsvinner i andre former. I ord som slutter på -u er det diftongforenkling i alle former med sterkt stadium.

Det finnes ikke mange kontrakte substantiv. Her får du de vanligste:

eanu + boazu: Ednos leat bohccot.
vielppis: Mánná stoagai vielpáiguin.
suolu + olmmoš: Sullos orrot čuođi olbmo.
vievssis: Vieksáin lea beassi áittis.
láppis: Áddjá ohcá lábbá.
almmái/olmmái: Hoavda attii barggu albmáide/olbmáide.

Legg merke til stadieveksling i eanu og boazu. Etter vanlige regler burde sterkt stadium bestå av ‘tn‘ og ‘hc‘, men vi hopper over disse, og lander på den sterkeste formen, som er ‘dn‘ og ‘hcc‘: edno og bohcco. Dette gjelder også de enkeltkonsonantene som veksler med dobbeltkonsonanter. Selv om vi ikke ser forskjellen i skrift, er det altså den lengste dobbeltkonsonanten vi får i sterkt stadium i suolu – sul’lo.