7.5: Substantiivvaid máddagat
Substantiv har også tre stammeklasser. For å bestemme stammeklasse, så må man først telle hvor mange stavelser det er i ordets siste takt, i akkusativ/genitiv entall. Stavelser blir adskilt med bindestrek:
Tre stavelser > ulikestavelsessubstantiv: njoam-mi-la, mál-lá-sa
To stavelser > likestavelses- eller kontrakt substantiv: vie-su, ed-no
Hvis akkusativ/genitiv entall har svakt stadium, så er det et likestavelsessubstantiv: vie-su.
Takt: I samisk har vi hovedtrykk i første stavelse og bitrykk i annenhver stavelse etter det. Da er det trykk på første og tredje stavelse, slik som i: (‘mán-no)-(‘da-ga) (‘guol-le)-(‘biv-di). En stavelse som har trykk innleder en egen takt, som illustreres her med parenteser. En takt kan også ha tre stavelser: (‘njoam-mi-la) (‘us-ti-ba).
Hvilken stammeklasse hører disse substantivene til: oambealli, vilbealli, máilbmi, ministtar, kapihtal, musihkka
Substantiv som ender på konsonant:
Noen substantiv ender på en konsonant i nominativ entall. Dette gjelder alle stammeklasser. I bøyningen av substantivet vil denne konsonanten noen ganger forbli den samme: njoammil – njoammila, mens andre ganger skjer det en veksling: rievssat – rievssaha.
I ulikestavelsessubstantiv skjer denne vekslingen mellom nominativ entall og de andre kasusene. I kontrakte substantiv skjer denne vekslingen mellom nominativ entall og essiv. Husk at sluttkonsonanten forsvinner i de andre kasusene. Eksempler:
t > h: šibit – šibihiin
t> g: hivsset – hivssegis
– > g: beana – beatnaga
– > m: ađa – ađđamat
i > j: olmmái – olmmájin
I likestavelsessubstantiv ser vi også veksling mellom nominativ entall og de andre kasusene. Her er det viktig å være oppmerksom på at disse vekslende konsonantene også har stadieveksling:
t > g > hk: mánnodat – mánnodaga – mánnodahkii
š > čč > žž: sápmelaš – sápmelačča – sápmelažžii
š> š > šš: borramuš – borramuša – borramuššii
s > s > ss: gonagas – gonagasa – gonagassii
Disse har stadieveksling, fordi ordene har to takter i de andre kasusene: (‘mánno)-(‘daga). Stadieveksling skjer i konsonantene i den siste takta i ordet. Det betyr at vi skal ha stadieveksling i (‘daga). I akkusativ er det svak grad. I illativ entall og essiv er det sterk grad. Da får vi slike vekslinger.
| s > ss | Macbeth háliidii šaddat gonagassan. |
| š > šš | Mun in liiko dien borramuššii. |
| š > čč > žž | Eadni attii borramuša golgolažžii. |
| t > g > hk | Mii fertet geargat duorastahkii. |
I ulikestavelsessubstantiv får vi ikke stadieveksling fordi de vekslende konsonantene kommer mellom to trykklette stavelser. Det er trykk bare på den første stavelsen, og alle stavelsene inngår i samme takt: (‘bea-tna-ga). Da er det stadieveksling mellom første og andre stavelse, og ikke mellom andre og tredje stavelse:
| t > g | hivsset: (‘Hivs-se-ga) ferte lásset. |
| š > ž | bártnáš: (‘Bárt-ná-žis) lea fanas. |
| t > g > hk | gažaldat: (‘Ga-žal)-(‘dah-kii) bođii vástádus. |
| š > čč > žž | sadjásaš: Joavnna bargá (‘sad-já)-(‘saž-žan) mánáidgárddis. |
Jorgal dán siiddu ovdamearkkaid iežat gillii.
Loga eambbo:
Boahtte ceahkki: Ceahkki 8.1