3.1: Cealkagat – konstitueanttat
Setninger er bygd opp av ord. Ord kan stå alene i en setning eller fungere sammen som enheter. Ord og ordgrupper som har en rolle i setningen, kalles for konstituenter.
I samisk kan forskjellige roller markeres med forskjellig bøyning. Den som utfører handlingen som det finitte verbet beskriver, vil stå i nominativ kasus, mens den som blir utsatt for den handlingen, vil stå i akkusativ kasus. Når vi skal markere at noe skjer i et område, så bruker vi lokativ, og når vi skal markere bevegelse til et område så bruker vi illativ:
Máret gávnnai Rávnná. |
Čeahpes Máret gávnnai hilbes Rávnná. |
Rávdná gávnnai Máreha. |
Váiban Rávdná gávnnai Máreha, gii lei čiehkádan uvssa duohkái. |
Sire orru Mázes. |
Mu oabbá Sire orru Mázes. |
Ovllá vulggii duoddarii. |
Ovllá, geas lea oahpaheaddjioahppu vulggii amas duoddarii. |
I disse setningene har både enkeltord og grupper av flere ord de samme rollene. Når man jobber med setninger, så gjelder det å finne ut hvilke ord som fungerer sammen som en enhet. Det finnes noen tester, blant annet substitusjonstesten. Da skal man erstatte en gruppe av ord med et enkeltord. Hvis det fungerer, og man står igjen med en grammatisk setning, så har man funnet en konstituent. Nominalfraser og ahte-setninger kan erstattes med et pronomen. Pre- og postposisjonsfraser og adverbialsetninger kan erstattes med et adverb.
Máret muitalii ahte Joavnna lei maŋŋonan. |
Máret muitalii dan. |
Sire jugii vuoittuid buot mánáide geat ledje searvan gilvvuide. |
Sire jugii vuoittuid sidjiide. |
Go mánát ledje stoahkame, de eadni basai sin biktasiid. |
Dalle eadni basai sin biktasiid. |
Sárá vieččai guokte assás girjji, main ledje elefánttaid govat. | Sárá vieččai daid. |
Joavnna čiehkádii uvssa duohkái. |
Joavnna čiehkádii dohko. |
Šaldi vuolde orui stállu. |
Doppe orui stállu. |
Jorgal dán siiddu ovdamearkkaid iežat gillii.
Boahtte ceahkkái: Ceahkki 3.2