2.2: Biehttaleapmi
I samisk er nektelsesordet et verb som bøyes etter person, nemlig ‘ii-verbet’. ‘ii’ er den formen som brukes for son: Son ii boađe. (Han kommer ikke). Alle de andre personene har en unik bøyning av nektelsesverbet. Nektelsesverbet er et hjelpeverb, og ‘boađe’ er hovedverbet. Hovedverbet kommer bestandig etter nektelsesverbet, og har nektende form. Nektende form av likestavelsesverb er den samme som imperativ for don. Legg merke til at hovedverbet har samme form, det er bare nektelsesverbet som varierer.
- Mun in dieđe.
- Don it dieđe.
- Son ii bora.
- Moai ean bora.
- Doai eahppi lávllo.
- Soai eaba lávllo.
- Mii eat viega.
- Dii ehpet viega.
- Sii eai čále.
Nektelsesformen av leat-verbet er leat. Nektelsesverbet bøyes også i imperativ. For don-personen er imperativformen: ale!: Ale mana vuos! (Ikke dra enda!):
- Ale čiero!
- Ale huma!
- Mun in leat oahppi.
- Soai eaba leat studeanttat.
- Moai ean leat ruovttus.
- Jorgal cealkagiid iežat gillii.
- Muital eará studeanttaide maid don it bargga, omd. “Mun in juga gáfe.” De nubbi studeantta dadjá du birra: “NN ii juga gáfe. Mun in bora guoli.” Dasto eará studeanta dadjá: “NN ii bora guoli. Mun in ….” jnv.
Dušše lávvordat idja
Ellen Marie Vars, girjjis “Savdnjiluvvon nagir” Davvi Media 1989
Ale beroš
mu moddjájeaddji čalmmiin
dat čájehit moji dušše danin
go lea lávvordat idja
Ale beroš
go du gieđas doalan
dat lea dušše danin
go lea lávvordat idja
Ale jáhke
mu liegga dovdduide
mun dušše ealán danin
go lea lávvordat idja
- Hárjehala leat-vearbba
- Hárjehala biehttalit 4 vearbba
- Hárjehala biehttalit máŋga vearbba
Loga eambbo:
Boahtte ceahkki: Ceahkki 2.3