1.3: Modusat – Konditionála Kondisjonalis uttrykker: betingelse: Don beasašit fárrui, jus mis livččii sadji. ønske: Vare mun máhtášin lávlut. høflighet: Asttašit go veahkehit mu? I likestavelsesverb og kontrakte verb får vi endelsen -š- lagt til stammen. Personendelsene kommer etter denne… Read moreSAM-1033 1.3: Modusat – Konditionála

9.1: Vássán áigi Preteritum – Fortid Verb bøyes også i fortid. Fortidsendelsen er -i-.  Personendelsene kommer etter fortidsendelsen. Legg merke til at personendelsene ikke nødvendigvis er de samme som i nåtid. Dárbbašit: Mun dárbbašin veahki. Veallát: Don veallájit seaŋggas. Mannat:… Read more9.1: Vássán áigi

7.1: Bárahisstávvalsubstantiivvat Ulikestavelsessubstantiv har tre eller fem stavelser i akkusativ entall. I nominativ entall kan de ha to stavelser.  Noen ulikestavelsessubstantiv har stadieveksling, men ikke alle. Nominativ entall og essiv har svakt stadium, og alle andre kasus har sterkt.  Når… Read more7.1: Bárahisstávvalsubstantiivvat

6.1: Bárahisstávvalvearbbat Ulikestavelsesverb: Presens Ulikestavelsesverb har vanligvis tre stavelser i infinitiv, og ender på -it.  De har ikke stadieveksling eller diftongforenkling i stammen, men de har andre personendelser enn liksestavelsesverb. Vokalen i tredje stavelse veksler under bøyninga.  Vanlige ulikestavelsesverb er… Read more6.1: Bárahisstávvalvearbbat

5.1: Akkusatiiva Akkusativ er den formen som brukes for objekt i setningen. På norsk skiller man også mellom subjekt og objekt i personlige pronomener. Subjektspronomener er for eksempel ‘jeg’ og ‘du’. Objektspronomener er ‘meg’ og ‘deg’: Jeg kommer fra Kirkenes…. Read more5.1: Akkusatiiva

4.1: Genitiiva Genitiv brukes: om den som eier noe: eatni biila (mors bil). om ukedagene: Boađán bearjadaga. (Jeg kommer på fredag). etter tallord: Mus leat golbma máná. (Jeg har tre barn). foran postposisjoner: Manan eatni lusa. (Jeg går til mor)…. Read more4.1: Genitiiva

3.1: Nominatiiva I samisk bøyes substantiv i tall og kasus. Vi har to tall: entall og flertall.  Nominativ er nevneformen, og er den formen man finner i ordbøker. Subjektet i setningen står i nominativ. Nominativ entall i likestavelsessubstantiv er i… Read more3.1: Nominatiiva

2.1: Imperatiiva Imperativ er bydeformen, altså den formen man bruker når man skal be andre gjøre noe. Alle ni personer har sin egen imperativ form, men vi jobber mest med 2. person entall, altså du-formen. I likestavelsesverb har imperativformen svakt stadium,… Read more2.1: Imperatiiva

Láidehus Denne grammatikkstien er en del av SAM-1031 som gir 20 studiepoeng. I løpet av kurset skal dere lære å: bøye verb i nåtid og fortid bøye substantiv og pronomen i kasus lage tallordsfraser i nominativ bøye adjektiv i entall… Read moreLáidehus

Personlige pronomener Personlige pronomener (persovdnapronomenat) viser til personer. Nordsamisk har ni personlige pronomener, og de bøyes i alle kasus. I tillegg til entall og flertall, har samisk også personlige pronomener i totall. Totallsformene brukes om to personer, sjelden om to… Read more1.1: Persovdnapronomenat