Dássemolsun 1
Konsonantene mellom trykksterk og trykksvak stavelse kan veksle mellom to stadier; svakt og sterkt stadium. Sterkt stadium er vanligvis lengre enn svakt stadium.
På dette trinnet ser vi på tre typer vekslinger:
I. Dobbeltkonsonanter som veksler med enkeltkonsonanter: borrat – boran.
II. Konsonantgrupper med ‘h’ veksler med enkeltkonsonanter: dahkat – dagan.
III. Noen dobbeltkonsonanter veksler ikke med enkeltkonsonanter i svakt stadium. Istedetfor er det slik at dobbeltkonsonantene er stemte i sterkt stadium, og ustemte i svakt stadium: oabbá – oappá
Enkeltkonsonantene står bestandig for svakt stadium. Nedenfor kommer flere eksempler med disse vekslingene. Alle eksemplene er hentet fra verbbøyning. Vi får sterkt stadium i infinitiv og svakt stadium i 1. person entall (dvs. jeg-formen).
ss > s | bassat – basan | ‘å vaske’ |
rr > r | goarrut – goarun | ‘å sy’ |
nn > n | mannat – manan | ‘å dra’ |
mm > m | njammat – njaman | ‘å suge’ |
đđ > đ | oađđit – oađán | ‘å sove’ |
ll > l | ballat – balan | ‘å frykte’ |
vv >v | divvut – divun | ‘å rette’ |
hk > g | lohkat – logan | ‘å lese/telle’ |
juhkat – jugan | ‘å drikke’ |
Guldal ovdamearkkaid – jietnafiila.
hp > b | rahpat – raban | ‘å åpne’ |
ht > đ | boahtit – boađán | ‘å komme’ |
hc > z | gohcit – gozán | ‘å våke’ |
hč > ž | rahčat – ražan | ‘å slite’ |
dd > tt | addit – attán | ‘å gi’ |
báddi – bátti | ‘et tau’ | |
boddu – bottu | ‘en stund’ | |
gg > kk | čoaggit – čoakkán | ‘å plukke’ |
faggi – fakki | ‘en knagg’ | |
vuogga – vuokka | ‘en fiskekrok’ | |
zz > cc | vázzit – váccán | ‘å gå’ |
žž > čč | gožžat – goččan | ‘å pisse’ |
bb > pp | ruobbut – ruoppun | ‘å få utslett’ |
gobba – goppa | ‘ei bille’ | |
spábba – spáppa | ‘en ball’ |
Guldal ovdamearkkaid – jietnafiila.
Mer om stadiveksling:
Loga grammatihkas: