8.4: Dássemolsun 8

Konsonantenes lengdegrader

Noen konsonanter og konsonantforbindelser har tre lengdegrader; kort, lang og ekstra lang. En enkeltkonsonant er den korteste lengden. Deretter kommer kort dobbeltkonsonant og lang dobbeltkonsonant. I skrift skiller vi ikke mellom disse to. Vi kan dele disse lengdene inn i grad I, grad II og grad III.

I stadieveksling er det slik at konsonantene veksler mellom to “nabograder”, altså mellom I og II, eller mellom II og III. Her markeres grad III med trykkmerket ‘. Husk at dette merket ikke brukes i dagens rettskriving.

Grad III	Grad II	Grad I
guos’si	guossit		jietnafiila
	luossa	luosa	jietnafiila
biel’lu	biellut		jietnafiila
	siellu	sielu	jietnafiila

 

Det kortere trinnet i en veksling er svakt stadium. Her ser vi at grad II kan være både svakt og sterkt stadium. Det er svakt stadium når det veksler med grad III, og sterkt stadium når det veksler med grad I.

Også konsonantforbindelser kan ha tre lengdegrader. Dette gjelder h-forbindelser, og lukkelyd+nasal forbindelser. Her ser vi at grad II og III skilles i skriftspråket. Grad I består av en enkeltkonsonant. Det siste eksempelet viser at dobbeltkonsonanten dj veksler med enkeltkonsonant j eller lang dobbeltkonsonant ddj.

Grad III	Grad II	Grad I
máhttu	máhtut		jietnafiila
	máhtu	máđut	jietnafiila
bodni	botnis		jietnafiila
	botnit	bonii	jietnafiila
áddjá	ádjá		jietnafiila
	vuodjat	vuojan	jietnafiila

I kontrakte substantiv hopper vekslingen over grad II.

Grad III	Grad II	Grad I
bohccot		boazu	jietnafiila
ednot		eanu	jietnafiila
sul’lot		suolu	jietnafiila

 

Mer om stadiveksling kommer i lenger ut i kurset, eller du kan bruke disse linkene:

• Dássemolsun 1
• Dássemolsun 2
• Dássemolsun 3
• Dássemolsun 4
• Dássemolsun 5
• Dássemolsun 6
• Dássemolsun 7

Loga grammatihkas:

Konsonánttaid ceahkit

 

Buot dássemolsumat ovtta listtus. Alle stadievekslingsmønstre i en liste.