2.4: Dássemolsun 2
På dette trinnet ser vi på 3 typer vekslinger.
I. tn-type veksling:
Lukkelyder i kombinasjon med nasaler veksler med enkeltkonsonanter i svakt stadium.
- sátni – sánit
- sápmi – sámit vuopmi – vuomi
- latnja – lanjat
- jokŋa – joŋat
II. s-forbindelser:
I sterkt stadium har s-forbindelser to bokstaver. I svakt stadium blir den siste bokstaven til en dobbeltkonsonant. ‘s’ kan bli etterfulgt av en lukkelyd eller en nasal.
- baste – basttet lasta – lasttat
- luspi – lusppit
- niski – niskkit
- bisma – bismmat
I tale er det slik at s-lyden er lang i sterkt stadium, og kort i svakt stadium.
Guldal ovdamearkkaid – jietnafiila
III. dj>j og nnj>nj
Bokstavkombinasjonen ‘dj’ er faktisk en dobbeltkonsonant. Det er en ustemt palatal lukkelyd. Denne veksler med ‘j’ i svakt stadium.
Bokstavkombinasjonen ‘nnj’ står også for en dobbeltkonsonant, en palatal nasal. ‘nj’ er en enkeltkonsonant på lik linje med andre nasaler som ‘m’ og ‘n’. Vekslingen nnj>nj er den samme som vekslingen nn>n. Denne vekslingen finnes i ett dagligdags ord: mannji.
- vuodja – vuoja
- sadji – saji
- vuodjit – vuoján
- teadja – teaja
- bidjat – bijan
- suodji – suoji
- mannji – manji
Guldal ovdamearkkaid – jietnafiila
Jorgal sániid iežat gillii. Gávnna eambbo ovdamearkkaid.
Mer om stadiveksling:
Loga grammatihkas: