3.1: Gos don orut?

Gos don orut? Mun orun Romssas.
Gos don boađát? Mun boađán Romssas dál.
  • Máhtte lea boasttas. Máhtte er på posten.
  • Máhtte boahtá boasttas. Máhtte kommer fra posten.
  • Mun orun Romssas. Jeg bor i Tromsø.
  • Mun lean Gáivuonas eret. Jeg er fra Kåfjord.
  • Sámediggi lea Kárášjogas. Sametinget er i Karasjok.
  • Mun oaččun skeaŋkka eatnis. Jeg får en gave fra mor.

Lokativ er kasus som betegner på/i stedet eller fra stedet. Lokativ kan også betegne hvem som har noe, eller hvem noe kommer fra. Nyttige spørreord er gos (hvor/hvorfra) og geas (hvem har/fra hvem).

  • Geas lea ruhta? Eatnis lea ruhta.
  • Geas oaččut ruđa? Oaččun ruđa eatnis.

I lokativ er entallsendelsen -s og flertallsendelsen er -in. Likestavelsessubstantiver får svakt stadium – her er både lokativ entall og flertall:

  • viessu -> viesus – viesuin
  • skuvla -> skuvllas – skuvllain
  • mánná -> mánás – mánáin
  • Romsa -> Romssas

Ulikestavelsessubstantiver får sterkt stadium – hvis ordet har stadieveksling:

  • beana -> beatnagis – beatnagiin
  • gahpir -> gahpiris – gahpiriin

Kontrakte substantiver får (forlenget) sterkt stadium:

  • boazu -> bohccos – bohccuin
  • olmmoš -> olbmos – olbmuin

Også i grammatikken kan du lese om lokativ og om ulike stammer. Her er flere eksempler:

Vástit jearaldagaide

  1. Gos don orut?
  2. Gos don leat eret?
  3. Gos don leat dál?
  4. Gos du vánhemat orrot?

Hárjehus lokativ

Hárjehala lokatiivva: MorfaS.

Boahtte siidui –>